Livsmestring og Helse

I Tønsberg kommune jobber vi tverrfaglig for å  skape robuste barn, unge og voksne.

Dette gjør vi gjennom smart oppvekst. Det  er basert på verdier, et tankesett og en grunnholdning

I Linnestad barnehage er dette en stor del av måten vi arbeider på i hverdagen , i prosjekter og med alle fagområder. Dette er en viktig grunnmur for oss i arbeidet med sosial kompetanse og livsmestring.

Styrkefokus: Fokus på personlige egenskaper/styrker, og det som fungerer bra i organisasjonen.

Medvirkning: Alle stemmer er like mye verdt. Barn, foreldre og ansatte skal få medvirke.

Anerkjennelse: Oppleve å bli sett på med positive øyne, og fortalt med ord og kroppsspråk at du er verdifull.

Relasjoner: Vi er i relasjon hele tiden, og  relasjonene påvirker oss. vi jobber kontinuerlig med å skape gode relasjoner til hverandre.

Trening: skal  man lykkes må det trenes. Vi må alle øve for å bli den beste utgaven av oss selv, og en god samfunnsborger som vil det beste for de rundt seg.

Barnehagen er en stor del av den sosiale utviklingen til barna, derfor er det også viktig at vi legger grunnlaget for en sosial bærekraft. «Det handler om å jobbe for at alle mennesker skal ha like sjanser til et stabilt helsefremmende liv, til å få utdanning, jobbe og leve uten diskriminering av noe slag.» (Foredrag av kirkens bymisjon 19.04.23)

«Ikke la livsmestring bli en individuell prestasjon. Livet tåler vi sammen. Av og til er jeg som trenger deg, andre ganger er det du som trenger meg.»( Siri Abrahamsen, gleding 19.04.23.)

I et helsefremmende perspektiv har vi i Linnestad barnehage fokus på barnas selvfølelse, mestringsfølelse, lek, positive samspill og selvregulering. Vi vektlegger og reflekterer over faktorer som har betydning for positiv utvikling (salutogen forståelse av helse) (Størksen, I., 2018). God helse er noe som blir til gjennom et positivt psykososialt miljø, stimulerende læringsaktiviteter, fysisk aktivitet, livsmestring, trygghet og tilknytning.

Tilknytning og overganger

Overgang hjem - barnehage

•  Tilbud om besøksdager i forkant av barnehagestart.
•  Foreldremøte på våren for nye barn.
•  Alle nye barn får sin egen primærkontakt i oppstarten
•  Faste rutiner ved oppstart, tilrettelagt for den enkelte:

Overganger innad i barnehagen:

•  Samarbeid på tvers av avdelinger gjennom hele barnehageåret, felles turdager
•  Møtepunkter ved felles frokost og utetid.
•  Besøke systematisk ny avdeling med trygge voksne i forkant av avdelingsbytte.
•  Tilstrebe at en kjent voksen følger over til ny avdeling

Felles prosjekt - grenseobjekt

I forkant av oppstart blir dere presentert for et grenseobjekt. Grenseobjektet er et bilde av en gjenstand eller ting som vi skal bli bedre kjent med i barnehagen. I forkant av oppstart hjelper foreldrene barnet med bli kjent med grenseobjektet.

•  Opplevelse av sammenheng
•  Noe kjent i det ukjente
•  Noe å være sammen om, som skaper en vi-følelse

Trygghetssirkelen

Trygghetssirkelen er et verktøy vi kan bruke for forstå og møte barnas behov. «Trygghetssirkelen er en visuell sirkel, der den voksne er den trygge og sikre havnen. Når barnet er utforskende, beveger det seg ut fra den trygge havnen, barnet er da oppe i sirkelen. Barnet er fremdeles avhengig av voksne i form av støtte, hjelp ved behov og glede med barnet. Når barnet er nede i sirkelen har barnet behov for beskyttelse, trøst, godhet og organisering av følelsene sine» (Powell, Cooper, Hoffman, Marvin, 2015).

Vi er opptatt av å skape trygge tilknytningsrelasjoner, tilhørighet i et inkluderende miljø og en opplevelse av å være en viktig brikke i fellesskapet. Trygghetssirkelen hjelper oss med blant annet å være:

• Større: ta grep, organisere, forberede, ha kontroll
• Sterkere: emosjonelt sterkere
• Klokere: forstå og forklare, sette tydelige grenser med varme og godhet
• God: sørge for at barnet opplever oss som gode, snille og vennlig

(Mer informasjon om trygghetssirkelen finner du på folkom.no)

Liten jeg?

«Barna skal møtes som individer, og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden.»

«Barns liv påvirkes av omgivelsene, men barn påvirker også sine egne liv. Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna i felleskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og egne evner.»

(KD Rammeplan 2017:8)

Som en del av det å skape trygghet og et inkluderende fellesskap i barnehagen , vil vi dette barnehageåret bruke Mauren som et felles grenseobjekt.  Den vil fungere både som brobygger mellom avdelinger, hjem og barnehage. Mauren skal gi barna en opplevelse av sammenheng og mening i barnehagehverdagen. Grenseobjektet vil være med på å skape samhold i barnehagen, inspirere til lek og utforskning og små og store får være med på felles erfaringer og opplevelser.

Gjennom prosjektarbeidet «Liten jeg?» ønsker vi å sammen med mauren å ta utgangspunktet i boken «Snart sover du» av Haddy Njie og Lisa Aisato. Denne handler om et års god natt, følger årstidene, dens utvikling, hva som sovner og hva som våkner. Dette er en fin måte å ta tak i barnet, hvem vi er, hvordan vi utvikler oss, tar vare på hverandre og samfunnet, samt skaper en bærekraftig utvikling, både sosialt og i naturen. I tillegg har boken flotte bilder og illustrasjoner vi kan ta tak i og bygge videre på.

I prosjektarbeidet vil vi gi barna impulser, bruke frempek og etter pek, tilføre noe og ta barnas innspill på alvor. Dette for at det skal være begripelig. håndterbart og meningsfult, vi skal holde den røde tråden og skape en opplevelse av sammenheng.

Rom for lek og økodannelse

Vi har ett samfunnsmandat som skal fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn. Dette handler om at barna skal gjøre seg erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. Vi ønsker å bidra til at barna får gode naturopplevelser og blir kjent med naturens mangfold (Kunnskapsdepartementet,2017, s.10-11).

Vi ønsker å bruke gjenbruks- og naturmaterialer, fordi mange av materialene gir flere muligheter og svært få begrensninger. Vi kaller dette for åpent materiell. Her vil dere foreldre spille en viktig rolle, om dere har mulighet til det, ved å samle inn materiell. Eller om dere har noen gjenstander fra gamle dager vi kunne ha utforsket eller undret oss over sammen med barna (Odegard, 2020, s.118-119).

Vi skal gi barna våre mange ulike typer erfaringer og opplevelser i fellesskap som vil bidra til gode minner de kan ta med seg å bygge videre på. Gode opplevelser sammen med naturmaterialer vil gi gode følelser som igjen vi bidra til at vi sammen vil ta vare på hverandre og alt som finnes rundt oss. Kunnskap som ikke kobles til egne erfaringer og følelser, blir ofte meningsløs (Fredriksen,2019, s.213).

Vi vil fortsatt arbeide med å etablere demokratiske møteplasser gjennom våre prosjekter. Det å ha et felles utgangspunkt hvor alle  får lov til å delta ut ifra sine egne interesser og forutsetninger er noe som vi er opptatt av. Felles undring gir grobunn til mangfoldige tanker og interpretasjoner og skaper en arena for likeverdighet.