LIVSMESTRING OG HELSEFREMMENDE ARBEID
I Tønsberg kommune jobber vi tverrfaglig for å skape robuste barn, unge og voksne.
Dette g
I Linnestad barnehage er dette en stor del av måten vi arbeider på i hverdagen , i prosjekter og med alle fagområder. Dette er en viktig grunnmur for oss i arbeidet med sosial kompetanse og livsmestring.
Styrkefokus: Fokus på personlige egenskaper/styrker, og det som fungerer bra i organisasjonen.
Medvirkning: Alle stemmer er like mye verdt. Barn, foreldre og ansatte skal få medvirke.
Anerkjennelse: Oppleve å bli sett på med positive øyne, og fortalt med ord og kroppsspråk at du er verdifull.
Relasjoner: Vi er i relasjon hele tiden, og relasjonene påvirker oss. vi jobber kontinuerlig med å skape gode relasjoner til hverandre.
Trening: skal man lykkes må det trenes. Vi må alle øve for å bli den beste utgaven av oss selv, og en god samfunnsborger som vil det beste for de rundt seg.
Barnehagen er en stor del av den sosiale utviklingen til barna, derfor er det også viktig at vi legger grunnlaget for en sosial bærekraft. «Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing» (Rammeplan for barnehager, 2006, Kapittel 1).
«Ikke la livsmestring bli en individuell prestasjon. Livet tåler vi sammen. Av og til er jeg som trenger deg, andre ganger er det du som trenger meg.»( Siri Abrahamsen, gleding 19.04.23.)
I et helsefremmende perspektiv har vi i Linnestad barnehage fokus på barnas selvfølelse, mestringsfølelse, lek, positive samspill og selvregulering. Vi vektlegger og reflekterer over faktorer som har betydning for positiv utvikling (salutogen forståelse av helse) (Størksen, I., 2018). God helse er noe som blir til gjennom et positivt psykososialt miljø, stimulerende læringsaktiviteter, fysisk aktivitet, livsmestring, trygghet og tilknytning.
TILKNYTNING OG OVERGANGER
Overgang hjem - barnehage
- Tilbud om besøksdager i forkant av barnehagestart.
- Foreldremøte på våren for nye barn.
- Alle nye barn får sin egen primærkontakt i oppstarten
- Faste rutiner ved oppstart, tilrettelagt for den enkelte.
Overganger innad i barnehagen:
- Samarbeid på tvers av avdelinger gjennom hele barnehageåret, felles turdager
- Møtepunkter ved felles frokost og utetid.
- Besøke systematisk ny avdeling med trygge voksne i forkant av avdelingsbytte.
- Tilstrebe at en kjent voksen følger over til ny avdeling
Felles prosjekt - grenseobjekt
I forkant av oppstart blir dere presentert for et grenseobjekt. Grenseobjektet er et bilde av en gjenstand eller ting som vi skal bli bedre kjent med i barnehagen. I forkant av oppstart hjelper foreldrene barnet med bli kjent med grenseobjektet.
- Opplevelse av sammenheng
- Noe kjent i det ukjente
- Noe å være sammen om, som skaper en vi-følelse
Trygghetssirkelen
Trygghetssirkelen er et verktøy vi kan bruke for forstå og møte barnas behov. «Trygghetssirkelen er en visuell sirkel, der den voksne er den trygge og sikre havnen. Når barnet er utforskende, beveger det seg ut fra den trygge havnen, barnet er da oppe i sirkelen. Barnet er fremdeles avhengig av voksne i form av støtte, hjelp ved behov og glede med barnet. Når barnet er nede i sirkelen har barnet behov for beskyttelse, trøst, godhet og organisering av følelsene sine» (Powell, Cooper, Hoffman, Marvin, 2015).
Vi er opptatt av å skape trygge tilknytningsrelasjoner, tilhørighet i et inkluderende miljø og en opplevelse av å være en viktig brikke i fellesskapet. Trygghetssirkelen hjelper oss med blant annet å være:
- Større: ta grep, organisere, forberede, ha kontroll
- Sterkere: emosjonelt sterkere
- Klokere: forstå og forklare, sette tydelige grenser med varme og godhet
- God: sørge for at barnet opplever oss som gode, snille og vennlig
(Mer informasjon om trygghetssirkelen finner du på folkom.no)
«FRA INNTRYKK TIL UTTRYKK»
I barnehagen jobber vi med prosjekt som arbeidsform. Den læringsforståelsen som ligger til grunn for prosjektmetoden, ser læring som en prosess der barnet konstruerer sin forståelse av verden i samspill med omgivelsene. Barna har krav på at de voksne utfordrer og utdyper engasjementet deres, slik at de kommer et spadestikk dypere i det de er interesserte i og fascinerte av. Man kan ikke skynde seg med et prosjekt, blant annet fordi barna bearbeider og uttrykker de mange vinklene og detaljene som et tema
inneholder. De voksne får stor kunnskap om barns måte å tenke på, hvilke uttrykksmåter de foretrekker, og dermed også hva som driver hvert enkelt barns læring fremover (Alice Kjær, 2016).
Prosjekt som arbeidsform bidrar til at barna deltar i en danningsprosess der barna skal bidra til egen og andres læring. Barna skal lære seg å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til selvstendig, kritisk tenkning i et demokratisk fellesskap (KD, 2017).
Læring er ikke bare en individuell prosess - det handler også om en gruppeprosess der barnets læring stimuleres av andres oppfatninger (Rinaldi,2005).
Årets prosjektarbeid tar utgangspunkt i kunst og kultur i verden. Vi vil utforske ulik kunst og kultur som finnes ute i verden fra barnas perspektiv. Gjennom sansing og nysgjerrighet skal vi sammen undre oss gjennom tidsepoker og de ulike kunstformene.
«Som individer; med flybare kropper, beveger vi oss
gjennom verden og samler på utallige øyeblikk som bli en
del av oss. Verden tolkes videre i lys av den unike
kombinasjon av erfaringer fra slike øyeblikk. Erfaringer fra barndommen er helt
grunnleggende for vår forståelse av os selv og verden» (Fredriksen, 2013, s.18).
Kunst og kultur gir barn en stemme og hjelper dem med å utvikle identitet og
forståelse for verden. Forskning viser at kreative aktiviteter bidrar til kognitiv, sosial og emosjonell utvikling hos barn. Ved å åpne dører til kreativitet, gir vi dem verktøyene til å forme sin egen framtid. Gjennom kunstnerisk utforskning og kulturelle møter må barna observere, analysere og reflektere, noe som styrker kritisk tenkning og problemløsning.
«For at barnet skal kunne kommunisere egne opplevelser og
erfaringer gjennom ulike kunstuttrykk, forutsettes det at
barnet våger å stole på egne uttrykksevner og våger å stå
fram i fellesskapet med egne tanker og refleksjoner. Det
krever et skapende mot som også utvikler barnets egen
mestringsfølelse og identitet i fellesskapet. I det skapende
og sosiale samspillet som bør prege kunstfagenes tema- og
prosjetbaserte arbeid, kan barnets identitet styrkes samtidig
som barnets sosiale kompetanse utvikles»
(Bakke, Jenssen &Sæbø, 2017, 44).
Inkludering handler om å se hverandre, forstå hverandre, godta hverandre og få kunnskaper, verdier og holdninger om hva et mangfoldig samfunn er. I Linnestad barnehage er vi opptatte av at alle skal ha noen å leke sammen med, og at barna skal møte hverandre med empati og omsorg. Ved å være felles om noe, slik et prosjektarbeid fordrer, får barna felles erfaringer samtidig som de har mulighet gjennom lek og samspill å utveksle ulike perspektiver, tanker, ideer og meninger.
Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal
bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet» (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Som en del av det å skape trygghet og et inkluderende fellesskap i barnehagen, vil flua Louie bli barnehagens felles grenseobjekt. Det vil fungere både som brobygger mellom avdelinger, hjem og barnehagen. Flua skal skaре samhold i barnehagen, inspirere til lek ogutforsking der små og store får være med på felles erfaringer og opplevelser. I Linnestad barnehage har vi ofte fellessamlinger
der dramatisering er et virkemiddel vi bruker for å skapeengasjement, samhold, glede og humor i barnehagens fellesskap. Dramatisering inspirer barna til lek, utforskning og kreative løsninger.
Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid i barnehagen - fra fascinasjon til fordypelse. Cappelen Damm akademisk
BÆREKRAFTIG LEKEMILJØ
«Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn» (Rammeplan for barnehager, 2006)
I Linnestad barnehage:
- Skal vi tilby barna bruk av varierte lekemiljø som innbyr til ulike typer lek, med stort mangfold av naturmaterialer
- Fremmer vi nysgjerrighet og utforskning av udefinerte materialer
- Har vi et fokus på gjenbruk og kildesortering
- Har vi en overordnet respekt for naturen og våre omgivelser
Vi ønsker å gi barna våre mange ulike typer erfaringer og opplevelser i fellesskap som vil bidra til gode minner de kan ta med seg å bygge videre på. Gode opplevelser sammen med naturmaterialer vil gi gode følelser som igjen vi bidra til at vi sammen vil ta vare på hverandre og alt som finnes rundt oss. Kunnskap som ikke kobles til egne erfaringer og følelser, blir ofte meningsløs (Fredriksen,2019, s.213).
DEMOKRATISKE MØTEPLASSER
I Rammeplanen står det: «Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende felleskap der alle får anledning til å ytre seg og til å delta». I Linnestad barnehagen mener vi at det fysiske leke– og læringsmiljøet kan være inngangsport til å skape demokratiske møteplasser. Miljøet med dets utforming og materiell kan bidra til etablering av felles arenaer hvor medvirkning, autonomi og mangfold står sentralt.
Vi ønsker å etablere demokratiske møteplasser også gjennom våre prosjekter. Det å ha et felles utgangspunkt hvor alle får lov til å delta ut ifra sine egne interesser og forutsetninger er noe som vi er opptatt av. Felles undring gir grobunn til mangfoldige tanker og interpretasjoner og skaper en arena for likeverdighet.
