LIVSMESTRING OG HELSEFREMMENDE ARBEID
I Tønsberg kommune jobber vi tverrfaglig for å skape robuste barn, unge og voksne.
Dette g
I Linnestad barnehage er dette en stor del av måten vi arbeider på i hverdagen , i prosjekter og med alle fagområder. Dette er en viktig grunnmur for oss i arbeidet med sosial kompetanse og livsmestring.
Styrkefokus: Fokus på personlige egenskaper/styrker, og det som fungerer bra i organisasjonen.
Medvirkning: Alle stemmer er like mye verdt. Barn, foreldre og ansatte skal få medvirke.
Anerkjennelse: Oppleve å bli sett på med positive øyne, og fortalt med ord og kroppsspråk at du er verdifull.
Relasjoner: Vi er i relasjon hele tiden, og relasjonene påvirker oss. vi jobber kontinuerlig med å skape gode relasjoner til hverandre.
Trening: skal man lykkes må det trenes. Vi må alle øve for å bli den beste utgaven av oss selv, og en god samfunnsborger som vil det beste for de rundt seg.
Barnehagen er en stor del av den sosiale utviklingen til barna, derfor er det også viktig at vi legger grunnlaget for en sosial bærekraft. «Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing» (Rammeplan for barnehager, 2006, Kapittel 1).
«Ikke la livsmestring bli en individuell prestasjon. Livet tåler vi sammen. Av og til er jeg som trenger deg, andre ganger er det du som trenger meg.»( Siri Abrahamsen, gleding 19.04.23.)
I et helsefremmende perspektiv har vi i Linnestad barnehage fokus på barnas selvfølelse, mestringsfølelse, lek, positive samspill og selvregulering. Vi vektlegger og reflekterer over faktorer som har betydning for positiv utvikling (salutogen forståelse av helse) (Størksen, I., 2018). God helse er noe som blir til gjennom et positivt psykososialt miljø, stimulerende læringsaktiviteter, fysisk aktivitet, livsmestring, trygghet og tilknytning.
TILKNYTNING OG OVERGANGER
Overgang hjem - barnehage
- Tilbud om besøksdager i forkant av barnehagestart.
- Foreldremøte på våren for nye barn.
- Alle nye barn får sin egen primærkontakt i oppstarten
- Faste rutiner ved oppstart, tilrettelagt for den enkelte.
Overganger innad i barnehagen:
- Samarbeid på tvers av avdelinger gjennom hele barnehageåret, felles turdager
- Møtepunkter ved felles frokost og utetid.
- Besøke systematisk ny avdeling med trygge voksne i forkant av avdelingsbytte.
- Tilstrebe at en kjent voksen følger over til ny avdeling
Felles prosjekt - grenseobjekt
I forkant av oppstart blir dere presentert for et grenseobjekt. Grenseobjektet er et bilde av en gjenstand eller ting som vi skal bli bedre kjent med i barnehagen. I forkant av oppstart hjelper foreldrene barnet med bli kjent med grenseobjektet.
- Opplevelse av sammenheng
- Noe kjent i det ukjente
- Noe å være sammen om, som skaper en vi-følelse
Trygghetssirkelen
Trygghetssirkelen er et verktøy vi kan bruke for forstå og møte barnas behov. «Trygghetssirkelen er en visuell sirkel, der den voksne er den trygge og sikre havnen. Når barnet er utforskende, beveger det seg ut fra den trygge havnen, barnet er da oppe i sirkelen. Barnet er fremdeles avhengig av voksne i form av støtte, hjelp ved behov og glede med barnet. Når barnet er nede i sirkelen har barnet behov for beskyttelse, trøst, godhet og organisering av følelsene sine» (Powell, Cooper, Hoffman, Marvin, 2015).
Vi er opptatt av å skape trygge tilknytningsrelasjoner, tilhørighet i et inkluderende miljø og en opplevelse av å være en viktig brikke i fellesskapet. Trygghetssirkelen hjelper oss med blant annet å være:
- Større: ta grep, organisere, forberede, ha kontroll
- Sterkere: emosjonelt sterkere
- Klokere: forstå og forklare, sette tydelige grenser med varme og godhet
- God: sørge for at barnet opplever oss som gode, snille og vennlig
(Mer informasjon om trygghetssirkelen finner du på folkom.no)
«…VI KOMMER TIL Å TRENGE FLERE TEKOPPER»
Årets prosjektarbeid tar utgangspunkt i boka «Kofferten» av Chris Naylor-Ballesteros. I tråd med Re-komps mål om «Inkluderende fellesskap i praksis» handler boken om mangfold, ulikheter, fellesskap og inkludering. I boka blir vi kjent med et merkelig dyr som bærer med seg en stor koffert. Men hva gjemmer seg i denne kofferten? Og hva er det ved dyret som gjør det så merkelig og annerledes?
Inkludering handler om å se hverandre, forstå hverandre, godta hverandre og få kunnskaper, verdier og holdninger om hva et mangfoldig samfunn er. I Linnestad barnehage er vi opptatte av at alle skal ha noen å leke sammen med, og at barna skal møte hverandre med empati og omsorg. Ved å være felles om noe, slik et prosjektarbeid fordrer, får barna felles erfaringer samtidig som de har mulighet gjennom lek og samspill å utveksle ulike perspektiver, tanker, ideer og meninger. Barnehagens ansatte legger til rette for samlingsstunder og felles samtaler med barna der spennende samtaleemner, undring og fantasi blir løftet frem.
«Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet» (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Som en del av det å skape trygghet og et inkluderende fellesskap i barnehagen, vil «Det merkelige dyret» bli barnehagens felles grenseobjekt. Det vil fungere både som brobygger mellom avdelinger, hjem og barnehagen. Det merkelige dyret skal skape samhold i barnehagen, inspirere til lek og utforsking der små og store får være med på felles erfaringer og opplevelser. I Linnestad barnehage har vi ofte felles-samlinger der dramatisering er et virkemiddel vi bruker for å skape engasjement, samhold, glede og humor i barnehagens fellesskap. Dramatisering inspirer barna til lek, utforskning og kreative løsninger.
Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid i barnehagen – fra fascinasjon til fordypelse. Cappelen Damm akademisk
BÆREKRAFTIG LEKEMILJØ
«Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn» (Rammeplan for barnehager, 2006)
I Linnestad barnehage:
- Skal vi tilby barna bruk av varierte lekemiljø som innbyr til ulike typer lek, med stort mangfold av naturmaterialer
- Fremmer vi nysgjerrighet og utforskning av udefinerte materialer
- Har vi et fokus på gjenbruk og kildesortering
- Har vi en overordnet respekt for naturen og våre omgivelser
Vi ønsker å gi barna våre mange ulike typer erfaringer og opplevelser i fellesskap som vil bidra til gode minner de kan ta med seg å bygge videre på. Gode opplevelser sammen med naturmaterialer vil gi gode følelser som igjen vi bidra til at vi sammen vil ta vare på hverandre og alt som finnes rundt oss. Kunnskap som ikke kobles til egne erfaringer og følelser, blir ofte meningsløs (Fredriksen,2019, s.213).
DEMOKRATISKE MØTEPLASSER
I Rammeplanen står det: «Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende felleskap der alle får anledning til å ytre seg og til å delta». I Linnestad barnehagen mener vi at det fysiske leke– og læringsmiljøet kan være inngangsport til å skape demokratiske møteplasser. Miljøet med dets utforming og materiell kan bidra til etablering av felles arenaer hvor medvirkning, autonomi og mangfold står sentralt.
Vi ønsker å etablere demokratiske møteplasser også gjennom våre prosjekter. Det å ha et felles utgangspunkt hvor alle får lov til å delta ut ifra sine egne interesser og forutsetninger er noe som vi er opptatt av. Felles undring gir grobunn til mangfoldige tanker og interpretasjoner og skaper en arena for likeverdighet.
